Møtet kom istand etter at FosFor skrev brev til barneombud Reidar Hjermann:
Foreningen FosFor ber om et møte med barneombud Reidar Hjermann. Vi vil vise hvordan fosterhjemsordningen diskriminerer fosterbarn og fosterfamilier. Og vise at kvalitetssikringen av fosterhjemsordningen er tilfeldig eller fraværende.
Når et barn blir plassert i kommunale fosterhjem, skjer det uten at barnet blir fulgt opp ved hjelp av individuelle mål og planer fra barnevernets side. Omplasseringen øker presset på barna, mange av dem er allerede traumatisert og har fått skader. Traumer og skader hemmer den emosjonelle, sosiale og intellektuelle utviklingen hos mange fosterbarn, mange av barna mangler de rette ferdighetene og kunnskapene som gjør dem i stand til å lykkes sammen med andre.
Kvalitetssikring
For å sikre en best mulig oppvekst i fosterhjemmet, bør barnevernet sette individuelle mål for hvert enkelt barns utvikling, læring og mestring. Og for at barnet skal mestre et normalt skoleløp og et vanlig voksenliv senere, bør barnet så tidlig som mulig være sikret oppfølging og lære seg et minimum av blant annet sosiale ferdigheter, språk og motorikk.
Vi i FosFor undrer oss over at myndigheten kan la fosterhjemsordningen drive fram - uten individuelle planer eller mål for hvert enkelt barn – og med et antikvarisk kvalitetssikringssystem (tilsynsførerordningen).
De fleste fosterhjem fungerer godt, til tross for fraværet av oppfølging og kvalitetssikring, heldigvis har fosterforeldre flest god grunn til å ha en god magefølelse. Vi har åpnet våre hjem for et eller flere barn, for å bidra til å gi barn en positiv oppvekst og utvikling. Men vi har vanskelig for å tro at barna er tjent med at tilfeldighetene rår i fosterhjemsordningen, og at for eksempel Barneombudet kan slå seg til ro med fosterforeldrenes gode magefølelse.
Individuelle planer og mål
Vi ønsker å vise Barneombudet mangelen på mål og planer for plassering i fosterhjem. Fraværet av definerte mål, planer og oppfølging i fosterhjemmene gjør at fosterbarn risikerer å miste rettigheter og muligheter samtidig som de flytter til en ny familie.
For å overta omsorgen for et barn, må barnevernet formidle hva som er grunnlaget for omplasseringen. Overfor fylkesnemnd og tingrett gjør barnevernet en solid jobb for å bevise at barnet må få nye omsorgspersoner rundt seg.
Men etter omplasseringen snur holdningen i det kommunale barnevernet. Barnet er, ”som ved et trylleslag”, plutselig ikke spesielt skadet og trenger ikke lenger trenger ekstra forsterkningstiltak og oppfølging, psykologhjelp eller lignende...
Barn trenger garantier
Bare 15 prosent av alle barn som barnevernet tar under sine vinger, blir plassert på institusjon. Resten (85 prosent!) blir plassert i fosterhjem. Likevel foreligger forbausende lite skriftlig om hvilke forsterkningstiltak og/eller pedagogiske tiltak som skal følge enhver plassering i fosterhjem. F os F or mener at fosterbarn trenger garantier for at de får en trygg, god oppvekst og en god utvikling etter plasseringen i fosterhjemmet.
Bare kort tid etter at vanlige, voksne mennesker er blitt fosterforeldre, er de blitt de som best kjenner fosterbarna ”sine”. I noen tilfeller mangler barnevernet kjennskap til barnet. I andre tilfeller blir ikke relevant informasjon om barnet formidlet til fosterhjemmet før plasseringen. FosFor tror alle fosterbarn er best tjent med at fosterforeldrene får mer praktisk påvirkning på livene deres, slik at barna blir garantert den hjelpen de trenger for å utvikle seg.
Fosterhjemsavtalen
Alle vet at det er dyrt å ha barn. Alle fosterforeldre vet at det er enda dyrere å ha fosterbarn.
Men istedenfor å gjøre fosterforeldrene økonomisk bedre i stand til å gi fosterbarna en oppvekst som skal gjøre barnet i stand til å mestre fysiske, intellektuelle og sosiale utfordringer, så må fosterforeldre selv dekke kostnadene for helt nødvendige tiltak for en positiv utvikling.
Bak hver enkelt plassering i fosterhjem ligger fosterhjemsavtalen. Avtalen er generell, og handler i stort monn om hvem som har ansvaret for barnet og dets utvikling, hvilke generelle utgifter som blir dekket og hva som er fosterforeldrenes godtgjøring for den jobben de har påtatt seg.
Men Fosterhjemsavtalen handler ikke om det enkelte barnet. Barnevernet setter ikke opp individuelle mål for hver enkelt plassering, alle forsterkingstiltak som blir nevnt i avtale-teksten er generelle.
Avtalen inneholder altså ingen individuelle mål eller planer, ei eller spesielle tiltak for hva fosterforeldre skal gjøre for å observere og kartlegge at deres fosterbarn skal komme à jour med andre barn sosialt, emosjonelt og intellektuelt.
Og: avtalen mellom ferske fosterforeldre og drevne barnevernsarbeidere blir inngått kort tid etter at barnet er omplassert, og fornyet bare ett år etter.
FosFor
Vi som startet FosFor er sjokkert over hvordan tilfeldighetene bestemmer hvilke fosterbarn som skal klare seg godt i samfunnet.
FosFor består av en gruppe fosterforeldre som i et drøyt års tid blant annet har arbeidet for kvalitetssikring i fosterhjemsomsorgen. Men vi arbeider også for bedre rettigheter for både fosterbarn og fosterforeldre/-familier, og har blant annet vært i møte med embetsverket i Barne- og Likestillingsdepartementet for å få satt nytt søkelys på fosterhjemsordningen.
FosFor har konstituert seg som forening og er i disse dager i ferd med å legge grunnlaget for en internettside.
FosFor er lettet over at bråket rundt utnevnelsen av Barneombud er over. Vi er glade for at vi endelig kan nå fram med våre erfaringer og erkjennelser om at både fosterbarn og fosterforeldre blir diskriminert av barnevernsmyndigheten.
Derfor håper vi på et snarlig møte med barneombudet
Notodden, 30/8-08
Harald Berre
(leder FosFor)
(Styret i FosFor består av: Elisabeth og Sondre Berget, Notodden, Tone og Morten Vinje, Nome, Elin Johansen og Per Göran Sandstaa, Nome, Lisbeth og Harald Berre, Notodden).