I et debattinnlegg i oktoberutgaven av Fagforbundets medlemsavis Fagbladet, setter undertegnede søkelys på Telemarksforsknings metodebruk.
For fosterforeldre med kommunal oppdragsgiver er det bekymringsfullt å lese forskningsrapporten. Telemarksforsking (TF) mistenkeliggjør en hel gruppe hardt arbeidende, gode fosterforeldre, uten å sjekke hva fosterforeldrene selv mener.
På Telemarksforskings hjemmesider omtales undersøkelsen (om kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet). Allerede i egenomtalen kan vi lese bl.a. følgende:
”Lavere vilje bland folk flest til å påta seg rollen som fosterforeldre kan vise seg å bli en alvorlig flaskehals for et velfungerende barnevern, og kan bidra til å øke kostnadene ved å presse opp de økonomiske vilkårene en må tilby fosterforeldrene. Dette kan imidlertid også føre til et ugunstig utvalg av fosterforeldre ved at vi får mindre idealisme og mer rent økonomisk motivasjon blant de fosterforeldrene man lykkes å rekruttere.”
Å kjempe for økonomiske rammer som muliggjør en trygg oppvekst i fosterhjem er ikke det samme som kynisk profittmakeri. Fosterforeldre i Fagforbundet stiller følgende spørsmål til forskningsarbeidet:
- Leverer økonomisk motiverte fosterforeldre dårlige fosterhjem?
- Hvilket belegg har forskerne for sine spekulasjoner?
- Hvem har gitt forskerne mandat til å vurdere fosterforeldrenes holdninger?
- Bygger forskerne på sin egen forskning eller tillater de seg å spekulere?
- Mener TF at ved å tilrettelegge for fosterhjemmene økonomisk, vil en skade fosterhjemsomsorgen?
- Hvordan forventer TF at mennesker skal ta på seg et så omfattende oppdrag, og samtidig godta å bli økonomisk skadelidende?
Kildekritikk og feilkilder
Hvordan kan Telemarksforskning nøye seg med å intervjue bare barnevernsledere, og hoppe bukk over 8.000 (par) fosterforeldre? Tror Telemarksforsking at en kommunal barnevernleder er i stand til å sette seg inn i en fosterfamilies økonomiske forhold?
- I hvilken grad registrerer og kvalitetssikrer kommunene alle typer tilbakemeldinger fra fosterhjemmene? Hva sier forskningen om kommunenes håndtering og kvalitetssikring av søknader, økonomiske krav og -tilbakemeldinger fra fosterhjemmene?
- Hvem sikrer at taushetspålagte fosterforeldre blir hørt?
- Har forskerne stilt spørsmål til folk flest (eller fosterforeldre) om hvorfor de tror det er ”lavere vilje til å bli fosterforeldre”?
- Har forskerne gått inn på økonomiske og administrative betingelser fosterhjem tilbys?
- Er det opp til TF å avgjøre om det er legitimt å arbeide for bedre økonomi i fosterhjemmene?
- Burde TF se på andre årsaker enn ren egoisme som drivende kraft for prisøkningen i fosterhjemsomsorgen – hva med tidligere underprising?
Feilkildene blir for mange og for store når barnevernslederne kommer til orde med utsagn om hvilke tilbakemeldinger barnevernet har fått.
Forskerne burde heller spørre fosterforeldre fra brutte plasseringer: hvorfor måtte plasseringen avsluttes med den triste konsekvensen det er å flytte (”omplassere”) barn?
På grunn av dårlig kildekritikk og smalt utvalg av informanter, ser det ut til at Telemarkforsking har latt seg bruke som talerør for en part i en organisatorisk konflikt (BUF vs. KS). Telemarkforsking har gått i den samme fella som mange fosterforeldre sitter i. Fosterforeldrenes problemer blir Telemarkforskings problem når barnevernstjenesten er eneste premissleverandør for undersøkelsen.
Samfunnsøkonomi og menneskelighet
Gode fosterhjem med faglig støtte og kontinuerlig veiledning er en samfunnsøkonomisk gullgruve, både ut fra sammenligning med institusjonskostnader og med tanke på forebygging.
Er plasseringer i fosterhjem billigere eller dyrere enn institusjonsplasseringer?
Sparer barnevernet faktisk store penger på å bruke fosterhjem i omsorgovertakelser?
Hvor er tallene som viser hvor billig fosterhjemsomsorg er?
Kommunene må ta ansvar for barna sine. Hvis finansieringsordningene virker mot sin hensikt, så får kommunene ta det opp med BLD og gjøre noe med det. Og skjerme barnevernsbarn og fosterforeldre for negative virkninger av dette, så godt de kan.
Fosterforeldre i Fagforbundet er bekymret over at synsing og spekulasjoner fra barnevernsledere kan danne feilaktig grunnlag når viktige politiske beslutninger skal fattes og tariffavtaler skal inngås.
Notodden/Slitu/Gurskøy 9/9-2010
Harald Berre, Elisabeth Strengen Gundersen, Monika Haanes Waagan
(Fosterforeldre i Fagforbundet)