Utskriftsvennlig versjon: Fosterforeldre forhandler!

Fosterforeldre forhandler!

For første gang er fosterforeldre part i arbeidslivet. En overenskomst i det kommunale oppgjøret er første skritt i arbeidet for å heve kvaliteten i norske fosterhjem. 9. juni er partene innkalt til mekling. Kanskje vi snart får vite hva enighet mellom Fagforbundet og KS innebærer for fosterhjemmene...

Ved midnatt natt til 1. mai 2010 gikk forhandlingsfristen ut, i de første forhandlingene mellom KS og fosterforeldre, som Fagforbundet har innlemmet i det kommunale oppgjøret.

Oppgjøret er gått til mekling. LO Kommune krever blant annet at "bruk av oppdragstakere kreves behandlet i et partssammensatt utvalg i tariffperioden". Dette punktet handler bl.a. om fosterhjemsomsorgen. Langt på vei de fleste fosterforeldre i Norge er oppdragstakere i kommunene.

Hold deg oppdatert på Fagforbundets nettside: http://www.fagforbundet.no/.  

FosFor ser med glede at våre folkevalgte blir stadig mer klar over ressursmangelen i barnevernet.  Fosterforeldre er de som best ser det store behovet for en gjennomgang og forbedring av dagens barnevern. Hele sektoren må sees under ett.

Vi ser gjerne at det kastes mer lys på organisering og drift av fosterhjemsomsorgen i Norge. Som kjent bor mer enn 80 prosent av barn og unge som er under offentlig omsorg, i fosterhjem (8.297 barn og unge i fosterhjem pr. 31.12.08).

Utfordringene står i kø:

• Styrke fosterforeldres rettigheter til kontrakt, pensjon, forsikring og sykelønn

Vi trenger nasjonale kontrakter mellom KS og fosterforeldrene. Kontraktene skal ivareta fosterforeldrenes krav på pensjon, forsikringer, sykelønn osv. Kontraktene må ta høyde for fosterbarnas individuelle behov og det enkelte barns varierende behov.

Dagens system, der godtgjøringsfastsettelsen varierer fra kommune til kommune, og fra saksbehandler til saksbehandler, medfører at familier med relativ lik belastning kan få svært ulik godtgjørelse.

Det er i dag for stor forskjell mellom statlige familie- og beredskapshjem og de kommunale fosterhjemmene.

En fosterfamilie skal slippe å se at egen økonomi blir svekket etter at fosterbarnet flytter inn. Familiens økonomi bør heller bli bedre, ved hjelp av økte fellessatser for godtgjøring.

Satsene for utgiftsdekning må heves til et realistisk nivå. Det er dyrt å ha barn, men ofte er fosterbarn ekstra ressurskrevende.

• Tilpass trygdesystemet

Trygdede fosterforeldre skal ikke tape trygdeytelser ved å ta på seg oppgaven med å være fosterforeldre. Dette gjelder både fosterforeldres rett til å gå av med AFP uten å gå med tap på grunn av fosterbarn.

Det gjelder også å gi mulighet for trygdete fosterforeldre å motta mer godtgjøring enn ett grunnbeløp i folketrygden når barnet er ekstra krevende, uten at fosterforeldrenes trygdeytelser blir avkortet.

• Åpenhet, samarbeid og kvalitet

Fosterhjemsomsorgen trenger større åpenhet, mer samarbeid og kvalitet på samarbeidet mellom den kommunale fosterhjemstjenesten og fosterforeldre.

Fosterforeldre bør få all informasjon om barnet som skal bli en del av familien.

• Tilsyn, planer og evaluering

Fosterbarn må være sikret at lovpålagte krav om tilsyn av fosterhjem blir overholdt, både fra fylkesmannens og det kommunale barnevernets side.

Hvert fosterbarn må få utarbeidet sin egen plan for hvordan alle sider av barnets utvikling skal ivaretas.

Måloppnåelse av planen for hvert enkelt barn må evalueres.

• Lovpålagt og regelmessig veiledning

Fosterfamilier må få veiledning som skal være både generell, og spesielt knyttet til hvert enkelt barn og barnets plan.

Veiledning må også fokusere på de biologiske barna i familien, for å forebygge mot påkjenninger disse kan oppleve på grunn av nye familiemedlemmer.

• Ansvar

Fosterhjemmet må få større formelt ansvar for barnets ve og vel.

Fosterforeldrene må få medansvar for å utarbeide planer for hvert enkelt barn.

Fosterforeldrene bør, i samarbeid med barnevernet, få ansvar for at planene for barnet blir gjennomført.

• Saksbehandlerens dobbeltrolle

Saksbehandler sitter i en uheldig dobbeltrolle. Den samme personen skal sørge for at fosterbarnet får best mulig tilbud, samtidig som han/hun skal sørge for at kommunens budsjett holdes. Saksbehandler skal samarbeide og på samme tid redusere godtgjøringen, dersom fosterfamilien anses å ha fått sin belastning redusert. Dette skaper unødvendige konflikter som går ut over fosterbarnet.

Hvorfor styrke fosterhjemsomsorgen?

En godt fungerende fosterhjemsomsorg er avgjørende for et godt barnevern. Barne-, familie- og likestillingsdepartementet har ”styrking av fosterhjemsomsorgen” som et uttalt satsingsområde. Det er grundig dokumentert at et velfungerende fosterhjem ofte er et bedre alternativ enn institusjon, for barn som av ulike grunner ikke kan vokse opp hos sine biologiske foreldre.

Vi etterlyser en grundig vurdering av om statusen som oppdragstakere er formålstjenelig sett i forhold til ansvaret som fosterforeldre.

Styrking av fosterhjemsomsorgen og den enkelte fosterfamilie, vil kunne forebygge at fosterhjemmet går i oppløsning, noe som igjen fører til akuttiltak, avbrutte omsorgstilbud og flytting fra tilbud til tilbud. En god nok tilgang på stabile fosterhjem av god kvalitet er kanskje det viktigste forebyggende tiltaket for barn og unge under offentlig omsorg.

Vi er selv fosterforeldre og vet at dette er en svært givende og krevende oppgave. Vi ønsker å kunne bruke vår tid og energi på denne oppgaven. Likevel opplever vi at svært store ressurser går med på å sørge for at rettigheter som barnet vårt har krav på, skaffes til veie. På generelt grunnlag kan vi si, dog med prinsipiell forankring i vår egen og mange andre fosterforeldres erfaringer, at dette kan handle om så vel medisinsk og psykologisk behandling, som om tilsyn og økonomiske ressurser.

Vi kan selvsagt ikke beskrive forholdene i vårt eget hjem. Men gjennom vårt engasjement og kontaktflate i vår lille forening (FosFor) vet vi at skoen trykker i svært mange fosterhjem. Svært mange fosterforeldre uttrykker støtte til våre initiativ, som alle kan lese om på nettsiden www.fosterforeldre.no.

Mange fosterforeldre sliter. En av de største utfordringene er at oppdraget som fosterforelder er taushetsbelagt, også på områder der taushet og hemmelighold er lite formålstjenlig. Forholdene i fosterhjemmene blir ofte så hemmelige at selv når fosterforeldre ”bare” skal forhandle om godtgjøring, utgiftsdekning, forsterkning, behov for kurs og oppfølging eller liknende, kan de henvende seg til én instans: den lokale, kommunale barnevernstjenesten. Også derfor anbefaler vi fosterforeldre om å alliere seg med Fagforbundet i vanskelige forhandlinger og samtaler med oppdragsgiveren (det kommunale barnevernet).

Hjemmesiden vår har fått utallige henvendelser fra slitne fosterforeldre som ikke vet hvor de ellers skal henvende seg for å få praktisk hjelp i en krevende hverdag. 

Mars 2010

Harald Berre, Sondre Berget, Morten Vinje, Elisabeth Strengen Gundersen, Elin Johansen, Mari-Helen Midtbøen Sudbø

(FosFor og Fagforbundet)